Venter du på motivasjon?

- det kan du bare glemme

De fleste av oss har opplevd begge sider av motivasjon. Noen ganger er det null sjans til å komme i gang med en shit, mens andre ganger er det dønn umulig å gjøre noe annet enn det du er i gang med. 

Tror de færreste klager over de gangene de strutter av motivasjon. Det er vel heller mangelen på den man kan bli småsprø av. De periodene det krever nok å bare kaste av seg dyna om morgenen. Det er kjedelig å ha det sånn, og man går bare å venter på at det skal komme en magisk bølge kastende over seg hvor vi endelig er klar til å overta verden igjen. 

Men i dette tilfellet gjelder ikke frasen; Den som venter, venter på noe godt….

Sorry altså, men her må du ta ting i egne hender.

Først...Hva er egentlig motivasjon?

Helt basic er motivasjon villighet til å gjøre noe. Det er en psykologisk prosess som gjør at vi setter i gang med noe. 

Det er denne villigheten vi sliter med når vi mangler motivasjon. Vi kan godt tenke at det er noe vi har lyst til å gjøre, eller noe vi kjenner vi bør gjøre. Likevel betyr ikke det at vi er villig til det.

Og hvorfor ikke?

For «smerten» av å ikke gjøre det er for liten. Vi har ikke lyst nok, eller kjenner ikke at vi bør nok. Det er først når det blir for ubehagelig å ikke gjøre det, at vi kommer i gang med å utføre noe som det sitter langt inne å gjøre.

Eks: Du har tenkt på å begynne å trene, men har ikke motivasjon. Du kjenner ikke konsekvensene av slaraffenlivet sterkt nok. Når konsekvensene av å ikke være i bevegelse øker, øker også ubehaget. Tankebryteren slår om, og det blir lettere å ta handling. Nettopp for å kvitte seg med det økende ubehaget. En treningsøkt virker nå mindre ubehagelig enn å ligge på sofaen. Og vi mennesker velger som regel det som er minst ubehagelig. 

Så da faller unnskyldninga “Jeg mangler motivasjon” litt i grus?

Tja, én ting er å si at det ikke er ubehagelig nok, og derfor kommer man ikke i gang. En annen ting er å faktisk innse at det er sånn det er.

Det er nok en del greier du har tenkt lenge på at du har lyst til å gjøre eller komme i gang med? Eller kanskje er det noe du må få gjort på skole eller jobb? Men du har bare ikke har motivasjon til å komme i gang. Det kjennes liksom ikke ubehagelig ut å drøye det.

Neivel?….Kanskje ikke før fristen virkelig nærmer seg. Ikke like behagelig da lenger eller? Og hva skjer da….du tvinges til å sette i gang.

Vil du unngå denne «tvangen»…eller er du kanskje ikke interessert i å komme dit hvor det må bli skikkelig ubehagelig før du får satt i gang?

Hemmeligheten er...

Motivasjon kommer ETTER du har startet

Uansett hvor smått vi begynner, så vil det få moment. Handling skaper bevegelse, og det er det som kreves for å holde ting i gang.

Bare tenk deg hvor vanskelig det er å komme ut av senga om morgenen, men når du har satt føttene i gulvet så har du det liksom gående. Eller hvor tungt det er å tre på seg joggeskoa, men når du har løpt et lite stykke så er du plutselig gira på et lite stykke til.

Det er altså lettere å fortsette og å fullføre hvis du har kommet i gang. Du kommer i alle fall ikke noe sted hvis du ikke tar det første skrittet. Og det er vel nettopp her utfordringen med motivasjonen ligger….i å ta det første skrittet. Derfor er cluet å gjøre det lettest mulig å starte.

Rutiner og planlegging

Å lage noen rutiner rundt det du skal utføre, gir en ekstra boost. Det minsker sjansen for at du dropper å gjøre det du skal gjøre. Hvem har vel ikke opplevd hvor vanskelig det er å komme seg opp av sofan igjen når du først har satt deg? Kan du planlegge aktivitetene dine med dette i bakhodet…kanskje lage noen rutiner rundt det?

Rutiner kan være enkle ting som å ta på treningstøyet med en gang du våkner om morgenen, eller det kan være å lese et par sider i en bok mens du spiser frokost. Det bør ikke være store greiene, for det skal være enkelt å gjøre. 

Når rutinene rundt det som egentlig skal gjennomføres har blitt en vane, så er du på god vei. Da sparer du energi ved å slippe å tenke på alt som skal/bør gjøres, og kan heller bruke overskuddet til å fullføre.

  • Sørg for at rutinen er så enkel som mulig. Den skal få deg videre til det du egentlig skal, og bør derfor ikke være utfordrende å gjøre.
  • Følg samme mønster hver gang. Meningen med rutinen er å gjøre hodet klart for neste steg. Derfor må det skapes et gjennkjennbart mønster for hjernen slik at den fyres opp til det som kommer i etterkant. Over tid vil rutinen ha så sterk sammenheng med selve oppgaven at du vil bli dratt inn i fortsettelsen. Den skal rett og slett være noe som trigger deg til videre handling.

Hvordan holde seg motivert

Mennesket liker utfordringer, men sørg for at oppgaven ikke er for vanskelig, og heller ikke for lett. Er det for lett, blir det kjedelig. Er det for vanskelig, er det tungt å fortsette. Oppgaver som er passe utfordrende blir mer motiverende, nettopp fordi vi som menneske vil utvikle oss videre fra der vi er. Ta et og et steg om gangen i vanskelighetsgrad. Da er sjansen for å holde seg motivert over lengre tid større. 

For å holde på motivasjonen er det også lurt å måle fremgang. Bare tenk deg hvor mye mer motiverende det er å male første strøk av en vegg enn det er å male andre strøket. Hvorfor? Fordi man ser fremgangen så tydelig, og man ser den med en gang. Andre strøket gir ikke samme effekt. Finn noe som synliggjør femgangen. Det kan være så enkelt som en check liste eller at du skriver opp rundetider på løpeløypa. 

Hva med når motivasjonen forsvinner?

Det kommer den på et punkt til å gjøre. Enten fordi det blir kjedelig eller fordi det blir vanskelig. Men det kan også være motivasjonen forsvinner fordi andre ting popper opp i hodet ditt. Tanker.

Tanker kommer og går, men noen av disse tankene kan bli så forstyrrende at vi avslutter det vi holder på med for å ta oss av det tanken dreier seg om. Men må du det? 

Nei. Tanker er nemlig bare forslag, ikke kommando. Det er ikke noe du gjøre. 

Du kan få en tanke om at du er sliten og trøtt, eller at du kan fortsette med oppgaven seinere. Dette er forslag. Du trenger ikke høre på det. 

Når disse tankene kommer, prøv å gjenkjenne de andre forslagene som også dukker opp. Eks…hvis jeg fortsetter blir jeg ferdig, og jeg vil føle meg bra når det er over. Det vil alltid være to sider som “krangler” med hverandre om hva du skal gjøre. Det er du som har makten til å velge hvilke av forslagene du følger. Hvilken følelse vil du sitte igjen med når valget er tatt?

Du angrer aldri når jobben er gjort.

Akkurat det er det viktig å minne seg selv på når det er vanskelig å komme igang eller å fortsette. De fleste ønsker å bli respektert for det de gjør, og at det de gjør skal ha en betydning. Likevel er det de færreste som faktisk ønsker å gjøre jobben som kreves. Vi vil liksom ha resultatet med en gang.

Den beste belønningen kommer etter hard arbeid. Sånn er det bare. Og de gangene man kjenner man absolutt ikke har lyst, at det sitter så sykt langt inne…da er kanskje det harde arbeidet bare det å utføre noe. Og belønningen i etterkant vil fortsatt kjennes stor. 

Og sånn er bare livet.

Noen ganger får vi til å utføre det vi ønsker på den måten vi ønsker, andre ganger ikke. Hva slags type person du ønsker å være er opp til deg selv….en som «gunner på» selv om du ikke har lyst, eller en som gir opp så fort det blir litt utfordrende. Eller kanskje en midt i mellom?

Uansett. Vær en person du kan være stolt av.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.